Utstilling av Kjellaug Haugen Holters arbeider i Bortistu

 Kjellaug Haugen Holter

Tekstilkunstner

Født i Loen i Nordfjord 07.05.1922. Død 02.04.2017. Gravlagt fra Loen Kirke.

Gift med kunsthåndverker, keramiker og treskjærer Magne Neby Holter fra Tynset i 1949. Ingen barn.

Stiftelsen Bortistu Neby har fått låne fire av Kjellaugs vevnader i billedvev av hennes familie i Loen i Nordfjord.

Teppene henger i et rom ved siden av stuen i andre etasje i hovedbygningen på gården Bortistu Neby. Selve utstillingen ble åpnet av stiftelsens styreleder Kirsten Thyrum under Kulturminnefondets besøk på gården 22. mars 2018.

Kjellaug Haugen Holter vokste opp i et vanlig bygdemiljø uten noen kunstnere i slekta. Hun hadde en sterk følelse for naturen, og var glad i å tegne og skrive. Gjennom skolegang fikk hun utvikle sin kreativitet og uttrykksevne. Hun valgt veven som sitt medium, ikke det enkleste og letteste valget. Gjennom et langt liv uttrykte hun seg gjennom billedvev.

Hun benyttet den gamle tradisjonsrike teknikken fra oppstadveven. De første årene farget hun ofte garnet selv. Ideen til motiv for teppene, kom ofte om natta. Det kunne være noe aktuelt i tiden, et dikt hun hadde lest, eller former og farger som dukket opp. Da lagde hun først skisser. Disse ble endret, forkastet eller arbeidet videre med til en foreløpig kartong hun kunne arbeide videre etter. Denne komposisjonen ble igjen justert underveis i detaljene. Det ble også fargene.

I flere tepper vevde hun inn tekst. Det er svært vanskelig å veve inn tekst, sa Kjellaug.

I alle år, så snart sommeren kom, dro Kjellaug og Magne ut fra byen og den vesle leiligheten sin der. Først dro de til Tynset. På Neby samlet Magne gamle venner rundt seg. Kjellaug satt ved veven sin. Men rett som det var, var det behov og ønske om kaffe og vafler. Kjellaug vevde et lite, humoristisk teppe om dette, "Bortistu", kanskje med en oppgitt undertone.

Kjellaug fikk flere oppdrag på Tynset.

 

Kjellaug var engasjert i tida og i samfunnsspørsmål. I mange av teppene sine tok hun opp aktuelle saker og hendinger i samtida. Andre motiv kretser om de evig aktuelle eksistensielle spørsmål i livet.

Teppet "Ulike kår" er også et godt eksempel på hennes samfunnsengasjement. Det skildrer kvinner fra ulike kulturer. Kjellaug brukte her hodeplagg og klesdrakt for å synliggjøre kulturforskjellene. Men til tross for ulike kår, skinner den samme sola over dem! Dette teppet vevde Kjellaug før hijab-debatten. Det er et eksempel på at en kunstner kjenner tida på pulsen og kan foregripe saker. Hennes teppe er ikke et innlegg mot eller for hijab, men snarere et eksempel på å vis kulturmangfoldet.

Et like aktuelt tema i 2020.

 

Dessverre kjenner vi ikke til bakgrunnen for motivet i teppet "Justismord". Men selv i en rettsstat som Norge finnes det flere triste eksempler på urett.

 

Kjellaug hadde som nevnt et bredt engasjement for samtiden og for samfunnspørsmål. Blant et vell av temaer hun vevde inn i sine tepper kan eksempelvis også nevnes teppet "Mørkemenn". Tittelen sier vel sitt. Teppet var et partsinnlegg til forskjellige kirkelige spørsmål. Men samtidig var det også en hyllest til Hamar-biskopene, Rose Marie Køhn og Kristian Schelderup som flankerer Hamar domkirke i teppet. Teppet er i privat eie.

Mange av de temaene hun synliggjorde og løftet inn i samfunnsdebatten gjennom sine billedvevnader er like aktuelle i dag som de var da hun vevde dem.

Her møter vi det absurde ved krig. I nedre del av teppet ser vi en by i brann, soldater og våpen og en kuet, sammenkrøket, sørgende gruppe sivile. ”Menneskenes hjerter” heter teppet. Alle "menneskers hjerte" ønsker noe annet enn krig og konflikt. Dette blir symbolisert gjennom forskjellige hjerter og blomster som vokser fram av kjærlighetsrøtter. Aller øverst stiger en sol opp, håpets sol.

Kjellaug vevde ofte inn "håpets sol". Om temaet var aldri så mørkt, så var det håp.

Flere av billedvevene hennes omhandler krig og frykt. Den fryktelige krigen i Bosnia gjorde inntrykk på mange, fordi den var så nær, fordi den var så grusom og fordi det var mellom folkegrupper som i lang tid hadde levd sammen i fred. Kjellaug uttrykte hva hun kjente gjennom veven, i teppet "Bosnia". Teppet var en protest mot konflikt og krig generelt, men med ei "håpets sol" over og den optimistiske teksten, "Om all verden sier nei er det en sol som gryr. "

I 1999 vevde hun teppet "Asylanter", et sterkt innlegg i asylpolitikken. Teppet viser ei gruppe fortvilede mennesker som har søkt kirkeasyl. De er omrammet av symboler, som kan tolkes som minner fra fortida og uttrykk for frykt for framtida. I teppet "Flyktninger" billedliggjøres flyktningenes mangel på tilhørighet og forvirring gjennom virvar av former over dem, former som tross alt roer seg ned rundt et kors med "håpets sol" i sentrum.

Utdannelse
• Bergen kunsthåndverkskole 1945–1946
• Bjarne Engebrets malerskole 1950–1951
• Hospitant ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1951–1952
• Statens Kunstakademi 1953–1957 og 1964
• Studier i Italia 1954
• Studier i Nederland 1956
• Statens garantiinntekt

Utsmykninger og offentlige arbeider
• Sandane Elektrisitetsverk
• Norges idrettshøgskole, Oslo
• Nordbytun ungdomsskole, Ås
• Florø videregående skole
• Førde sjukehus
• Sogn og Fjordane fylke
• Loen kyrkje i 1996
På Tynset; kirken, menighetshuset, bokhandelen, Tjønnmosenteret og Museumssenteret Ramsmoen
Sammen med sin mann:
• Hotell Norge i Hamburg
• Sjuke- og aldersheimen i Stryn
• Minneplate i Loen kyrkje

Innkjøpt
• Norsk Kulturråd
• Dyre Vaa-museum Rauland
• Telemark fylke
• Sogn og Fjordane Kunstmuseum

Utstillinger
Kollektivutstillinger:
• Høstutstillingen, Oslo, 1970-1972
• Distriktsutstillingen, Sogn og Fjordane, 1977, 1980
• Sommerutstillingen, Rauland, 1978-1980
Separatutstillinger:
• Nord-Østerdal Kunstlag, 1981
• Tynset kunstlag, 2012
Sammen med sin mann:
• Alvdal 1981
• Tynset 1988, 1989
• Voss 1989
• Stryn, Olden og Lom 1991

Tynset kunstlag hedret ekteparet Holter med hvert sitt æresdiplom i 1997, kunstlagets første utdeling.

Mer informasjon om tekstilkunstneren Kjellaug Haugen Holter finner du under "Kunstneren" og "Samliv og ekteskap"

Ekteparet overdro eiendommen Bortistu Neby med løsøre, Magnes skisser, tegninger og andre arbeider, samt rettighetene til hans arbeider, til Stiftelsen Bortistu Neby i 1997.

Oversikt over arbeider stiftelsen har overtatt etter Magne, ser du her.

Noen av Magnes arbeider som stiftelsen eier er samlet i en utstilling i andre etasje i hovedbygningen på Bortistu Neby. Selve utstillingen ble åpnet av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet under hans besøk på gården 22. mars 2018. Utstillingen kan du se her.

Mer informasjon om Magne Neby Holter og hans liv og virke finner du her.

KILDER: Åsta Østmoe Kostveit og Marit Arnesen